Timeplan:

Fredag:

18.00-19.30: Presentasjon og introduksjon til Hatha yoga som en integrert praksis

19.30-20.00: Å finne et godt sete (eller liggende stilling) - avsluttende meditasjon

Lørdag/søndag:      

08.00-08.45: Sittende mantra, kontemplasjon og meditasjonsøvelse                         

08.45-10.00: Kriyaer og grunnleggende pusteøvelser som leder frem mot pranayama 

10.00-10.15: Pause                                                                                             

10.15-12.00: Sentrert ”core” dynamisk asana (lør) /sentrert ”yin” dynamisk asana (søn) 

12.00-13.00: Lunchpause                                                                                 

13.00-14.45: Foredrag og Q&A                                                                                            

14.45-15.00: Pause                                                                                         

15.00-16.00: Core-funksjonell styrketrening m/ Ida Sveinsson: fokus på ben (lør) / fokus  overkropp (søn)             

16.05-16.30: Yoga Nidra – liggende fokusert, avslappet meditasjon            

16.30-16.45: Avslutning for dagen

TA-MED-HJEM KUNNSKAP:      

- Anbefalt praksis tilpasset hvor mye tid du har til disposisjon i hverdagen.             

- Teoretisk forståelse av praksis i sammenheng med yogafilosofi og andre sentrale            kunnskapskilder.


Beskrivelse av praksis- og teoridelen av kurset:

Praksisdelen:

Hatha er en klassisk yogatradisjon der vi gjør bruk av ulike fysiske/mentale øvelser for å fremme psykofysiologisk balanse og selvoppdagelse. For those who are engaged in all kinds of yoga, Hathayoga is the supporting tortoise - Hatha Pradipika. Hatha øvelsene er asana, kriyaer, pranayama, mantra, mudra og meditasjon. Av disse er asana, eller de fysiske stillingene, aller mest kjent. På kurset vil du lære om hvordan Hatha øvelsene kan settes sammen til en helhetlig og personlig praksis, i tråd med beskrivelsene av virksom praksis i Hatha tekster og Patanjali (Ashtanga) Yoga. På veien mot yoga lønner seg å ha flere verktøy i kassen og å forstå hvordan verktøyene virker og spiller på lag. 

Fotograf_Nicki_Twang_W3A0026.jpg

Asana

Asana

Hovedhensikten med asana, de fysiske stillingene, er å tilfriskne kroppen på organnivå og å fremme balanse mellom stabilitet i nedre del og frihet i øvre del av kroppen - sthira sukha asanam (Patanjali Yoga Sutras). De fysiske stillingene skal altså bedre helsen vår og forberede oss til sittende "indre" yogapraksis. På kurset vil du derfor lære en sentrert og dynamisk "core" asanapraksis med fokus på balanse mellom styrke og mykhet. Målet er utforskning, forståelse, bevegelsesfrihet og glede. Undervisningen er ikke knyttet til en spesifikk asanaskole, slik som Ashtanga Vinyasa, Iyengar, Yin etc., som alle er representanter for Hatha yoga. Det du lærer om Hatha-asana på kurset vil derfor være til nytte uansett hvilken asanaform du gjør til vanlig eller om du er helt ny til yoga. 

Kriyaer

Kriyaer er teknikker for å redusere spenningsnivået i mage, bryst, hals og kjeve, fremme fordøyelse og øke lungekapasitet. Kriyaene er nauli, agni sara, simha mudra, jiva bandha, brahma mudra, anuloma viloma og kapalabhati, og er en viktig del av undervisningen på grunn av stor nytteverdi. The kriyas are wonderful techniques for the purification of the nadis (Sri O.P. Tiwari). Nadier er en betegnelse for alle kanalene i kroppen; nerve- og blodbaner, fordøyelse- og pustesystem etc. Kriyaene er forberedende og nært knyttet til pranayama. 

Pranayama

Pranayama er yogaens formelle pusteøvelser, og dreier seg om regulering og utvidelse av pusten. Undervist gradvist og presist av en kyndig lærer er pranayama tilgjengelig og fordelaktig alle, uavhengig av nivå på asanapraksis. Pranayama-teknikkene er ujjayi, surya bhedan, sitali/sitkari, candra bhedan, bhastrika og bhramari. På kursene vil du lære pranayama via liggende og sittende arbeid med å "tilfriskne" den grunnleggende pusten, som er forutsetning for dra nytte av de spesifikke teknikkene. Vi fokuserer på et utvalg av pranayamaene. 

Patanjali beskriver pranayama som nøkkelteknikk for å åpne "det indre rom" for bevisst erfaring og således høyere stadier av yoga: pratyahara (sansene trukket inn), dharana (viljestyrt vedvarende indre konsentrasjon), meditasjon (uanstrengt vedvarende indre konsentrasjon) og samadhi (direkte erfaring av forening - yoga).

Meditasjon

Meditasjonsøvelse er sittende (eller liggende) praksis med et bestemt indre fokus. På kurset starter vi praksisen med de meditative øvelsene: mantra, kontemplasjon og oppmerksomhet på pusten, spesielt ved bunnen av ryggsøylen. Alle Hatha øvelsene har til hensikt å fremme den psykofysiologiske balansen i nettopp denne delen av kroppen. Yogatekstene forteller oss at bare her kan yogiens oppmerksomhet og "prana" finne sentrum av ryggsøylen og muliggjøre direkte indre erfaring av yoga. Asana, kriya, pranayama, mantra og sittende praksis er således alle protomeditasjonsøvelser - forberedelser til den faktiske meditative tilstand.

Yoga nidra

Vi avslutter kursdagene med yoga nidra, som er en liggende (eller sittende) kroppsscannende øvelse, til stor hjelp for å øke bevisstheten om kroppens indre landskap. 

"Core"- funksjonell styrketrening

Enestående treningsinstruktør og personlig trener fra Myrens Sportssenter, Ida Sophia Sveinsson, vil undervise funksjonell styrketrening fra kl 15-16 på lørdag og søndag. Det vil være fokus på styrke i bena den ene dagen, overkropp den andre, og begge dager fokus på hvordan ulike øvelser aktiverer "core" - midten av kroppen. Ida vil undervise øvelser med egen kroppsvekt og noe enkelt utstyr som gir vektmotstand, som du enkelt skal kunne gjennomføre selv hjemme i hverdagen. Les mer om fordelene ved styrke- og kondisjonstrening, som et tillegg til yogapraksis, under avsnittet om fysisk trening og ernæring.


Teoridelen: 

Bakgrunn i yogafilosofi

Hva sier yogafilosofien om virksom yogapraksis? Presentasjon med utgangspunkt i Hatha Pradipika, den mest sentrale teksten innen Hatha yoga, og Patanjali (Ashtanga) Yoga Sutras. 

Fordeler og hensikt med praksis

Hva kan yogapraksis gjøre for oss? I tillegg til det spirituelle-meditative aspektet, har de ulike øvelsene store helsemessige fysiske og mentale fordeler. De forskjellige tingene vi gjør under øvelsene har direkte og spesifikke psykofysiologiske effekter i kroppen som helhet. Kort sagt - de påvirker hvordan vi har det. På kursene vil du lære om de sammenfallende spirituelle/fysisk/mentale fordelene av yogapraksis, både generelt og knyttet til hver av øvelsene.

Teknikk og fremgangsmåte

Hvordan gjøre øvelsene riktig og hvordan få til en regelmessig praksis? Praktisk-teoretisk gjennomgang av viktige tekniske aspekter ved de ulike øvelsene. Skissering av ulike fremgangsmåter for å få til en regelmessig praksis i hverdagen, som både er virksom og tilpasset hvor hvor mye tid du har til rådighet. Det er som regel ikke mer praksis som trengs, men vel forstått og innsiktsfull praksis. 

Moderne psykologi og biologi

På kursene vil du lære om yoga satt i sammenheng med kunnskap fra moderne psykologi og biologi, på en måte som er ment å berike og utvide forståelsen av praksis. Forskning på disse kunnskapsfeltene støtter blant annet opp om at endringer i hvordan vi har det på innsiden av kroppen, på organnivå, er nøkkel til å få det bedre. Når kroppens "indre landskap" tilfrisknes kan vi oppleve oss selv og omgivelsene på helt nye måter - som utvider vår bevissthet. Dette er ikke fysisk reduksjonisme, men å fremheve en ofte oversett (ubevisst kroppslig) dimensjon ved menneskelig fungering, som er til stede uansett om vi er oppmerksom på den eller ei. Mental, fysisk og spirituell utvikling kan sies å være tre gjensidig avhengige, men ulike, sider av samme naturlige sak. 

En følelse er stort sett et "øyeblikksbilde" av en del av kroppens indre landskap. I dette landskapet er objektene innvollene (hjerte, lunger, tarmer, muskler), mens lyset, skyggen, bevegelsen og lyden representerer et punkt i disse organenes funksjon i et gitt øyeblikk (nevrolog Antonio Damasio, 1994).

Kroppen - inkludert hjernen - er vårt grunnleggende persepsjonsapparat, spesielt innrettet mot å fange opp informasjon om vår relasjon til andre mennesker, i fortid, nåtid og fremtid (psykolog Jon Sletvold, 2013)

My body is not only an object among other objects, but an object which is sensitive to all the rest (filosof Merleau-Ponty, 1945).  

Fysisk trening og ernæring

Moderne styrke- og kondisjonstrening har en stor nytteverdi som et tillegg til yogapraksis for alle yogautøvere i dag. Vi skal ikke gå langt tilbake i historien før hverdagen bestod av langt mer naturlig fysisk arbeid og trening enn hva livene våre består av i dag - som ofte er mye stillesittende. Yogapraksis har altså blitt utviklet i historiske tider der styrke- og kondisjonstrening kom mer av seg selv og ikke behøvde å bli satt på dagsorden for den seriøse utforsker av yoga.

Yogaøvelsene i seg selv har nemlig ikke til hensikt verken styrke- eller kondisjonstrening av den sportslige varianten. Yogaøvelsene er absolutt fysiske, men dreier seg om å oppdage og utforske mer subtil (skjult) muskelaktivering i kroppen, og dette krever snarere å "kjøre sakte og stoppe opp" enn å "kjøre fort, men gal vei".

Vi behøver altså helt klart sportslig trening, men for å få fullt utbytte av yogapraksis bør vi bruke den til indre kroppslig/mental utforskning. Våre "ordinære" treningsbehov kan med stor fordel dekkes av ulike former for moderne styrke- og kondisjonstrening. Ved å inkludere "core" - funksjonell styrketrening på kursene er målet at du skal få erfare at slike øvelser har kvaliteteter som kan trene "sportskroppen" vår bedre enn asana, og samtidig styrke asanapraksisen og den indre utforskningen i yoga.